Kjønnsklaus

Vi fikk i oppgave å lage en kortfilm ut fra en novelle. Med dette prosjektet var målet å få høyere kompetanse ved adapsjon, redigering osv. Vi valgte teksten Kjønnsklaus, fra novellesamlingen Barfot. Teksten handler om to jenter som er uvitende forelsket i hverandre. Vi valgte denne novellen fordi vi trodde det kunne bli artig å lage en film med et tabubelagt tema.

Det første problemet vårt var at vi brukte for lang tid med å komme i gang. Vi gjorde den vanligste feilen folk gjør når det kommer til større innleveringer. Vi tenkte ” Vi har god tid”, men det hadde vi ikke. Dessuten hadde vi ganske så dårlig samarbeid. Det var ikke alle som fikk beskjed om når og hvor filmingen skulle skje. Dette er helt klart en av grunnene til at vi brukte så lang tid med å komme i gang.

Det neste problemet på listen var å velge novelle og deretter å tegne storyboard. Akkurat det å finne plasser å filme på var ganske lett, det var egentlig bare tre alternativer fordi vi ikke orket reise til Sømna hver gang vi skulle filme. Når vi hadde tegnet storyboard, skrevet manus, funnet ut hvor vi skulle filme, og fikset ”kostymer” så alt lyst ut … helt til vi møtte det verste problemet av alle: Tekniske problemer! Jeg kunne ha brukt hele bloggen på å kun skrive om de tekniske problemene, men det ville blitt kjedelig i lengden. Kortere sagt: vi manglet strøm, ladere, mikrofoner, kameraer (når de som eide kameraene ikke vare på skolen hadde selvfølgelig ikke vi kameraer), redigeringsprogram, erfaring med redigeringsprogram, og listen går videre.

Selve filmingen gikk bra. Vi hadde god moral, og alle gjorde som de fikk beskjed om. Det var noen scener der vi bare trengte 2 kameramenn og 2 skuespillere, så vi fikk 3 personer uten jobb, men det var ikke så ofte.

I filmen brukte vi 3 lydspor i tilegg til de lydene som originalt blir plukket opp fra kamera-mikrofonen: I den første scenen hører vi stemmen til Kristin i bakgrunnen. Senere hører vi Chris Medina – What Are Words, og I rulleteksten hører vi Katy Perry – I Kissed a Girl. Vi tenkte at Chris Medina sin dype sang skulle sette publikum i riktig sinnsstemning, og at ”I Kissed a Girl” ville virke litt humoristisk i denne sammenhengen.

Jeg vil bare forklare den scenen der Thea Marie og Mina lekte i sandkassen. Jeg tror at det var så mye støy under filmingen at det var vanskelig å høre hva de sa. I tillegg er ikke 5-6åringer verdens bese skuespillere. Det var egentlig bare to setninger fra den som var viktig for historien. Den første var: ”Du kunne likeså godt være en gutt, du!”. Denne setningen ble sagt i den følgende scenen også, forskjellen er at da de var i sandkassen da de var 5-6 år gamle ble det sagt som et komplement, da de 5 år seinere sa det, var det en fornærmelse Når ble ”Gutt” et skjellsord?

Novellen er ikke komponert i kronologisk rekkefølge, men med flere tilbakeblikk. Disse tilbakeblikkene er nødvendige for at vi skal forstå og få alt ut av historien. Vi valgte å holde på denne strukturen da vi adapterte.

Vi håper at vi kommer til å få lignende oppgaver seinere, fordi dette var en lærerik opplevelse, og når er vi forberedt på hvordan vi skal gå fram for å adaptere en tekst.

Vi blogges!

- Martin, Line, Kristin, Thea, Maria, Trygve, Edvard

Den perfekte måten å bli kvitt et drapsvåpen

Gruppa vår valgte å ta utgangspunkt i novellen Dypfryst av Roald Dahl til det skjønnlitterære programmet i norskfaget. Prosjektet gikk ut på at vi skulle adaptere en novelle eller et eventyr. Mange av oss kjente til Dypfryst fra før av, og vi ble fort enige om at dette ville være en passende novelle å filmatisere, både med tanke på midlene vi hadde tilgjengelig og vanskelighetsgrad når det gjaldt handling.

Roald Dahl (1916 - 1990) var en berømt novellist og barnebokforfatter, og da han i 1953 skrev novellen om den perfekte måten å bli kvitt et drapsvåpen på, endte den med å bli et av hans mest kjente verk. Dypfryst.

Etter å ha lest novellen og blitt bedre kjent med den, skrev vi rakst et manus. Alle replikkene som var i novellen fikk vi med i manuset, med unntak av en scene hvor vi måtte kutte ut hele, på grunn av tidsbruk og av praktiske årsaker. Vi valgte også ikke å være så opptatte av at replikkene skulle bli avlest helt nøyaktig, slik at det skulle bli mer naturlig. Vi lagde også et storyboard, som ble levert inn.

Vi valgte å modernisere novellen slik at den skulle passe bedre til den tiden vi lever i nå. Det innebærte at vi for eksempel byttet ut det opprinnelige strikketøyet med en datamaskin, lammesteken med en kjøttdeig for å lage taco, og at settingen ble endret til en mer moderne. I den opprinnelige novellen var det politimenn, men vi brukte i politidamer i filmen. I tillegg gjorde vi om enkelte navn, både fordi de var engelske og fordi enkelte av navnene ikke passet til det kjønnet vi hadde på de ulike karakterene.

Når det gjelder hva som er fjernet og hva som er lagt til i forhold til novellen, har vi som sagt kuttet ut en scene hvor hovedkarakter Mary Maloney skulle på butikken å snakke med butikkeieren. Vi byttet ut butikkeieren med en nabo som hun hadde truffet da hun gikk fra butikken, som isteden ble «vitnet» i politiavhørene. Dette gjorde vi fordi «butikkbesøket» ikke var en avgjørende scene i forhold til handlingen, og at vi like godt kunne få frem det som skjedde, uten å filmatisere hendelsen. Dette var også viktig for å spare tid, og for ikke å komme over tidsgrensen. Kronologien foregår likt i både novellen og filmen, og handlingen er akkurat den samme. Konflikten arter seg også helt likt som i novellen.

Vi har brukt ulike virkemidler i filmen. De fleste kameravinklene vi har filmet fra er totalbilder, halvnære bilder og nærbilder fra normalperspektiv. Kameraet er brukt slik at synsvinkelen er som en tilskuer eller et ”publikumsøye”. Fortellerposisjon som er brukt gjennom filmen er hele tiden tredjepersonsfortelling. Vi valgte å bruke fortellerstemme på den måten å få klart frem hva som skjer i begynnelsen, slik at tilskuerne ikke skal bli forvirret og ikke forstå handlingen. Fordi oppgaven var å lage en kortfilm, hadde vi begrenset med tid å bruke, og derfor var det et godt virkemiddel å bruke fortellerstemme, slik at vi også kunne redusere filmingen.

Lydspor og musikk er viktige virkemidler i film. Dette for å forsterke forventningene/følelsene til det som skal komme eller allerede har vært. All musikk brukt i filmen var innlagt i redigeringsprogrammet «Pinnacle Studio 15 HD», og derfor trengte vi ingen tillatelse for å bruke det. (Da tillatelsen følger med lisensen på programmet). Lyssettingen har vi vært relativt heldig med, da vi filmet første dag var det lyst ute, og den siste dagen var det mørkt. Dette passet jo godt med scenene vi skulle spille inn. I starten av filmen kan vi se at det kommer dagslys inn vinduene på filmen, og da er det samtidig dag i handlingen. Senere blir det mørkt, og da er det også blitt kveld ifølge handlingen.

Som en oppsummering av dette prosjektet kan vi konkludere med at vi har lært mye! Både med tanke på adapsjon, filming, redigering og samarbeid. Erfaringer har vi også tatt til oss, og vi vet nå mye som kunne vært gjort bedre. Eksempler er at vi kunne brukt et stativ da vi filmet, slik at filmingen ble mer stabil. Lyden kunne vært bedre om vi hadde hatt en løs avstandsmikrofon, og vi kunne slått av varmepumpen som sto og duret under hele filmen, noe vi ikke tenkte på før alle scenene var spilt igjennom. Men alt i alt har dette vært et morsomt og lærerikt prosjekt. Håper dere som har sett filmen, likte den!

- Synne, Marita, Kine, Sigurd, Rune, Malin, Celina og Ina