Kjønnsklaus

Vi fikk i oppgave å lage en kortfilm ut fra en novelle. Med dette prosjektet var målet å få høyere kompetanse ved adapsjon, redigering osv. Vi valgte teksten Kjønnsklaus, fra novellesamlingen Barfot. Teksten handler om to jenter som er uvitende forelsket i hverandre. Vi valgte denne novellen fordi vi trodde det kunne bli artig å lage en film med et tabubelagt tema.

Det første problemet vårt var at vi brukte for lang tid med å komme i gang. Vi gjorde den vanligste feilen folk gjør når det kommer til større innleveringer. Vi tenkte ” Vi har god tid”, men det hadde vi ikke. Dessuten hadde vi ganske så dårlig samarbeid. Det var ikke alle som fikk beskjed om når og hvor filmingen skulle skje. Dette er helt klart en av grunnene til at vi brukte så lang tid med å komme i gang.

Det neste problemet på listen var å velge novelle og deretter å tegne storyboard. Akkurat det å finne plasser å filme på var ganske lett, det var egentlig bare tre alternativer fordi vi ikke orket reise til Sømna hver gang vi skulle filme. Når vi hadde tegnet storyboard, skrevet manus, funnet ut hvor vi skulle filme, og fikset ”kostymer” så alt lyst ut … helt til vi møtte det verste problemet av alle: Tekniske problemer! Jeg kunne ha brukt hele bloggen på å kun skrive om de tekniske problemene, men det ville blitt kjedelig i lengden. Kortere sagt: vi manglet strøm, ladere, mikrofoner, kameraer (når de som eide kameraene ikke vare på skolen hadde selvfølgelig ikke vi kameraer), redigeringsprogram, erfaring med redigeringsprogram, og listen går videre.

Selve filmingen gikk bra. Vi hadde god moral, og alle gjorde som de fikk beskjed om. Det var noen scener der vi bare trengte 2 kameramenn og 2 skuespillere, så vi fikk 3 personer uten jobb, men det var ikke så ofte.

I filmen brukte vi 3 lydspor i tilegg til de lydene som originalt blir plukket opp fra kamera-mikrofonen: I den første scenen hører vi stemmen til Kristin i bakgrunnen. Senere hører vi Chris Medina – What Are Words, og I rulleteksten hører vi Katy Perry – I Kissed a Girl. Vi tenkte at Chris Medina sin dype sang skulle sette publikum i riktig sinnsstemning, og at ”I Kissed a Girl” ville virke litt humoristisk i denne sammenhengen.

Jeg vil bare forklare den scenen der Thea Marie og Mina lekte i sandkassen. Jeg tror at det var så mye støy under filmingen at det var vanskelig å høre hva de sa. I tillegg er ikke 5-6åringer verdens bese skuespillere. Det var egentlig bare to setninger fra den som var viktig for historien. Den første var: ”Du kunne likeså godt være en gutt, du!”. Denne setningen ble sagt i den følgende scenen også, forskjellen er at da de var i sandkassen da de var 5-6 år gamle ble det sagt som et komplement, da de 5 år seinere sa det, var det en fornærmelse Når ble ”Gutt” et skjellsord?

Novellen er ikke komponert i kronologisk rekkefølge, men med flere tilbakeblikk. Disse tilbakeblikkene er nødvendige for at vi skal forstå og få alt ut av historien. Vi valgte å holde på denne strukturen da vi adapterte.

Vi håper at vi kommer til å få lignende oppgaver seinere, fordi dette var en lærerik opplevelse, og når er vi forberedt på hvordan vi skal gå fram for å adaptere en tekst.

Vi blogges!

- Martin, Line, Kristin, Thea, Maria, Trygve, Edvard

Den perfekte måten å bli kvitt et drapsvåpen

Gruppa vår valgte å ta utgangspunkt i novellen Dypfryst av Roald Dahl til det skjønnlitterære programmet i norskfaget. Prosjektet gikk ut på at vi skulle adaptere en novelle eller et eventyr. Mange av oss kjente til Dypfryst fra før av, og vi ble fort enige om at dette ville være en passende novelle å filmatisere, både med tanke på midlene vi hadde tilgjengelig og vanskelighetsgrad når det gjaldt handling.

Roald Dahl (1916 - 1990) var en berømt novellist og barnebokforfatter, og da han i 1953 skrev novellen om den perfekte måten å bli kvitt et drapsvåpen på, endte den med å bli et av hans mest kjente verk. Dypfryst.

Etter å ha lest novellen og blitt bedre kjent med den, skrev vi rakst et manus. Alle replikkene som var i novellen fikk vi med i manuset, med unntak av en scene hvor vi måtte kutte ut hele, på grunn av tidsbruk og av praktiske årsaker. Vi valgte også ikke å være så opptatte av at replikkene skulle bli avlest helt nøyaktig, slik at det skulle bli mer naturlig. Vi lagde også et storyboard, som ble levert inn.

Vi valgte å modernisere novellen slik at den skulle passe bedre til den tiden vi lever i nå. Det innebærte at vi for eksempel byttet ut det opprinnelige strikketøyet med en datamaskin, lammesteken med en kjøttdeig for å lage taco, og at settingen ble endret til en mer moderne. I den opprinnelige novellen var det politimenn, men vi brukte i politidamer i filmen. I tillegg gjorde vi om enkelte navn, både fordi de var engelske og fordi enkelte av navnene ikke passet til det kjønnet vi hadde på de ulike karakterene.

Når det gjelder hva som er fjernet og hva som er lagt til i forhold til novellen, har vi som sagt kuttet ut en scene hvor hovedkarakter Mary Maloney skulle på butikken å snakke med butikkeieren. Vi byttet ut butikkeieren med en nabo som hun hadde truffet da hun gikk fra butikken, som isteden ble «vitnet» i politiavhørene. Dette gjorde vi fordi «butikkbesøket» ikke var en avgjørende scene i forhold til handlingen, og at vi like godt kunne få frem det som skjedde, uten å filmatisere hendelsen. Dette var også viktig for å spare tid, og for ikke å komme over tidsgrensen. Kronologien foregår likt i både novellen og filmen, og handlingen er akkurat den samme. Konflikten arter seg også helt likt som i novellen.

Vi har brukt ulike virkemidler i filmen. De fleste kameravinklene vi har filmet fra er totalbilder, halvnære bilder og nærbilder fra normalperspektiv. Kameraet er brukt slik at synsvinkelen er som en tilskuer eller et ”publikumsøye”. Fortellerposisjon som er brukt gjennom filmen er hele tiden tredjepersonsfortelling. Vi valgte å bruke fortellerstemme på den måten å få klart frem hva som skjer i begynnelsen, slik at tilskuerne ikke skal bli forvirret og ikke forstå handlingen. Fordi oppgaven var å lage en kortfilm, hadde vi begrenset med tid å bruke, og derfor var det et godt virkemiddel å bruke fortellerstemme, slik at vi også kunne redusere filmingen.

Lydspor og musikk er viktige virkemidler i film. Dette for å forsterke forventningene/følelsene til det som skal komme eller allerede har vært. All musikk brukt i filmen var innlagt i redigeringsprogrammet «Pinnacle Studio 15 HD», og derfor trengte vi ingen tillatelse for å bruke det. (Da tillatelsen følger med lisensen på programmet). Lyssettingen har vi vært relativt heldig med, da vi filmet første dag var det lyst ute, og den siste dagen var det mørkt. Dette passet jo godt med scenene vi skulle spille inn. I starten av filmen kan vi se at det kommer dagslys inn vinduene på filmen, og da er det samtidig dag i handlingen. Senere blir det mørkt, og da er det også blitt kveld ifølge handlingen.

Som en oppsummering av dette prosjektet kan vi konkludere med at vi har lært mye! Både med tanke på adapsjon, filming, redigering og samarbeid. Erfaringer har vi også tatt til oss, og vi vet nå mye som kunne vært gjort bedre. Eksempler er at vi kunne brukt et stativ da vi filmet, slik at filmingen ble mer stabil. Lyden kunne vært bedre om vi hadde hatt en løs avstandsmikrofon, og vi kunne slått av varmepumpen som sto og duret under hele filmen, noe vi ikke tenkte på før alle scenene var spilt igjennom. Men alt i alt har dette vært et morsomt og lærerikt prosjekt. Håper dere som har sett filmen, likte den!

- Synne, Marita, Kine, Sigurd, Rune, Malin, Celina og Ina

Adapsjon av Askeladden som kappåt med trollet

Vi har adaptert eventyret om ”Askeladden som kappåt med trollet” fra tekst til film. Vi begynte med å søke opp manuset på nettet. Så forandret vi litt på det slik at det passet bedre slik vi ville ha det; Med humor og mer moderne. Etterpå prøvde vi å finne ut en god måte å adaptere den på. Deretter tegnet vi en ”story-board” som er en bildeserie av hver enkelt scene i filmen. Dette ble etterfulgt av planlegging, filming og redigering.

Vi har modernisert filmen ved å bruke diverse virkemidler. Noen av disse er for eksempel reklameavbruddet midt i filmen, bruk av bil, moderne hus, moderne klær, økonomisk krise, musikkbruk og lignende. Samtidig er den fortsatt litt gammeldags siden historien fortsatt er slik at barna må ut å hugge ved, og at det fortsatt omhandler trollet. Miksingen av moderne og gammeldags, ga en spesiell form for humor. Resultatet ble etter vår smak veldig morsomt.

Humor har spilt en stor rolle i filmen. Vi ville lage et produkt som får folk til å le, samtidig som man får med seg historien. Humor er ofte et viktig virkemiddel for å gjøre noe mer interessant. Filmen er lagd for å appellere til folk på vår egen alder, samt eldre med mer eller mindre ungdommelig humor. Mye av humoren er ganske ”random”, som for eksempel når Påla plutselig tar på seg katteører og hører på kattemusikk midt i skogen, eller helt i begynnelsen når familien i eventyret ba til Allah. Det at tigerbamsen var med på flere av scenene, var også en del av denne humoren. Vi har også laget to reklamer: Betakaroten – der vi reklamerer for tabletter som skal gjøre deg brun, og storebrand – en reklame om livsforsikring. Disse reklamene har overhodet ingenting å gjøre med selve eventyret og filmen, noe som gjør at det hele blir mer overraskende og humoristisk. Også det at de forskjellige rollene hadde forskjellige dialekter, selv om de var i samme familie, spilte også en liten rolle for humoren.

Nå i vår tid er mye av humoren vi har basert på sex. For eksempel ser vi på underholdningsprogrammer i form av realityshow som Big Brother og Paradise Hotel. Fra disse seriene har vi hentet ideer til for eksempel reklameavbruddet. Reklamen om betakaroten er basert på sex: Den handler om jenter (og muligens tvilsomme gutter) som skal gjøre seg pene og vise seg fram. Måten trollet spiser grøten på, gjør prikken over i’en i filmen. Det spiser grøten på en erotisk og sensuell måte, mens det gnir grøten ut i ansiktet og det ser forførende og lekende inn i kameraet.

Når det gjelder samarbeid, har vi fordelt alle de ulike arbeidsoppgavene så likt som fysisk mulig mellom oss. Alle har forstått og utført sin del av arbeidet. Som for eksempel samarbeidet alle mann om å skrive om manuset, å planlegge, alle ble enige om hvilke roller vi skulle ha, og hvilke kulisser som skulle brukes, med mer. Vi har helt fra starten vært positiv til prosjektet, og vi har hatt stor samarbeidsvilje og arbeidsinnsats. Vi var sammen om å redigere filmen og skrive blogginnlegget for å gi et best mulig resultat som alle ble fornøyde med.

Tross for alt det bra og humoristiske, ble selvfølgelig ikke alt perfekt. Siden mesteparten av filmingen foregikk ute, var filmingen veldig avhengig av været. Nå på høsten regner det nesten hver dag, og siden kameraer vanligvis ikke er så glade i vann, og at regn generelt er upraktisk, kunne vi nesten ikke planlegge når vi skulle filme. Derfor måtte vi ta mye på sparket: Var det en dag med opphold og der alle hadde tid til å bli med å filme, var det bare å skaffe seg utstyret vi trengte og sette i gang. Dette stresset med været, og at dagslyset ikke varte så lenge, gjorde at vi omtrent måtte skynde oss for å få det ferdig. Hadde vi hatt bedre tid og kunne bestemt været, kunne vi gjort scenene flere ganger, for så å velge ut den beste. Hvis vi hadde hatt bedre tid kunne vi unngått forstyrrelser: Som for eksempel kunne vi tatt filmingen i grotta om igjen, siden alle barnehageungene i barnehagen ved siden av var ute å lekte, og dette hørtes ganske godt enkelte deler av filmen.

For å oppsummere kan vi si at vi har hatt det veldig morsomt gjennom hele prosjektet, vi har samarbeidet godt og lært om adapsjon. Slike arbeidsmetoder skulle det absolutt vært mer av i skolen!

Preikast!
xoxo - Eva, Anders, Vårin, Nina, Hege, Kine og Don

Faderen – en adaptasjon

Gruppen vår består av seks ivrige ungdommer som nå går siste året på BVS. Vi har nå i noen uker jobbet med et prosjekt i norsken – også kalt skjønnlitterært program. Da det kommer til oppgaven vi fikk, gikk den ut på at vi skulle lage en kortfilm av en skjønnlitterær tekst, altså en adaptasjon. Med hensyn til dette valgte vi å ta for oss Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson.

Faderen er en novelle som er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Da det kommer til Bjørnstjerne Bjørnson ble han født i 1832, og fikk sin debut som forfatter i 1857, da med fortellingene om Thord og Synøve Solbakken. Hans forfatterepoke kan en dele i to, den første der han skrev om bondesamfunnet og historisk drama – med motiv fra norsk historie og bygdemiljø. Den andre, påvirket av det Georg Brands hadde sagt til forfattere når det gjaldt tema. Han hadde nemlig oppfordret de til å skrive om problemer, slik at de kom under debatt. Dette gjorde Bjørnstjerne Bjørnson, og det er kanskje først og fremst tekster fra den andre epoken som er husket. Et eksempel er dramaet En handske. Han fikk også nobelsprisen i litteratur i 1903. Bjørnstjerne Bjørnson døde i 1910.

Når det gjelder gjennomførelsen av adaptasjonen møtte vi på noen problemer underveis, som tidsmangel, hvor man skulle filme, skulle man droppe ting eller ikke, hva var viktig å få frem. Etter mye fram og tilbake ble gruppen enig om hvordan det skulle gjøres. Dette har gjort at vi, som en enhet, har funket ganske bra. Mye kunne vært bedre, men så er det lettere å se tilbake å plukke på ting, en å plukke de opp der og da.

Da det gjelder valg av «location» var det mye om og men i starten, men valget falt tilslutt på Nøstvik kirke og flytebryggen på Horn. Disse to kan en se på som to motsetninger da det gjelder tidsperspektiv – Nøstvik kirke som Nord-Norges eldste trekirke og flytebryggen på Horn, der det går både ferjer og motoriserte fritidsbåter. Vi har altså greid å få til en god miks av gammelt og nytt. Noen vil nok si at de ble en for stor miks og dette er kanskje noe vi kunne ha gjort bedre.

Når en ser på scenene hver for seg, kan en se at konfirmasjonsscena bærer et preg av gammel tid da en tenker på «location». Men at oppførselen til enkelte av barna som skulle konfirmeres, ikke ville funnet sted noen tiår tilbake i tid. Det samme gjelder båtscena, der «location» er ganske «nymotens», mens båten bærer preg av noe gammelt. Denne miksen fungerer til tider utmerket.

I planleggingsfasen var det mye snakk innad i gruppa om vi skulle mikse og trikse om på rollene i forelegget, noe vi valgte å forkaste. Vi brukte forelegget som manus og scenehenviser nesten hele tiden, med unntak fra båtscena. Der lagde vi vår egen vri. Vi gjorde det slik at vi byttet ut scena der Finn Øverås datt ut av båten med at han datt utenfor ei kai. Dette sparte oss mye tid. I denne scena har vi også gjort om ganske mye på replikkene. Det at vi endra litt på replikkene gjorde scena litt mer troverdig, og kanskje er det språket vi skulle ha jobbet enda mere med for å modernisere vår versjon av Faderen. 

Som gruppe kan vi konkludere med at dette har vært en lærerik og artig periode, tross tider med mye stress og usikkerheter angående enkelte filmklipps eksistens. Med denne usikkerheten har vi nemlig lært at det ikke er så dumt å holde seg til kun et kamera. Tross dette har vi stått på hele veien, og til syvende og sist er vi godt fornøyde med det vi har fått til. Kanskje ikke Hollywood-standard, men ikke langt ifra! Så håper vi du synes kortfilmen vår var bra (kanskje til og med en inspirasjonskilde til hva du kan begi deg ut på da du kommer til ditt skjønnlitterære program).

Tilslutt vil vi takke for lån av Nøstvik kirke og den gode hjelpen vi fikk av Erling da vi filmet på kaia (en ekstra hilsen fra Ole Martin som nesten "døde").

Takk for at du leste, og forhåpentligvis både så og likte filmen vår.

Vi tar gjerne mot både positive kommentarer og konstruktiv kritikk!

Vi bloggest!

Her er noen bilder fra kortfilmen:

Tord Øverås savner sønnen 

Tord Øverås på vei til presten

Første møte, ordning av dåp står på menyen

Konfirmasjon

Ordning til bryllupp

På vei til båten

Siste møtet mellom presten og Tord Øverås

SKJØNNLITTERÆRT PROGRAM I 3A HØSTEN 2011

·        Vi ble enige om at tema for det skjønnlitterære programmet skal være adapsjon av skjønnlitteratur i form av filmatisering av korte skjønnlitterære tekster

·        Vi skal ha en framføring (et program) den 16.november der gruppene presenterer og viser kortfilmene sine

·        Vi skal presentere og publisere kortfilmene på klassens blogg Kulturzone3a

Mer om krav til arbeidet – hva som skal vurderes:

1.      Samarbeid: Det forutsettes at alle på gruppa får oppgaver og at alle gjør disse på en seriøs måte. Dessuten bør arbeidsoppgavene være fordelt slik at alle bidrar sirka like mye.

2.      Bruk av filmmediet: Det forutsettes at filmen er planlagt, dere bør lage et enkelt bildemanus (storyboard) som leveres inn til meg. Dere bør kunne redegjøre for hvilke virkemidler dere har brukt (se vedlegg om dette)

3.      Adapsjon: Det forutsettes at dere leser teksten/novellen grundig og kommer fram til hvordan den kan adapteres på en god måte. Dette må dere gjøre dere noen skriftlige notater om til dere skal presentere filmen.

4.      Muntlig presentasjonen og blogginnlegg: Dere skal både presentere filmen muntlig (den 16.november) og lage et blogginnlegg der dere presenter den.

Disse punktene til sammen skal danne grunnlaget for karakteren jeg setter. Det må bli en gruppekarakter hvis ikke jeg får beskjed fra gruppa om at noen melder seg ut eller bidrar svært lite.

Tidsplan:

Tirsdag 22.11 og torsdag 24.11 settes av til framføringer.

Blogginnlegg: ca 750 ord legges inn før framføring.

NB! Nå arbeider vi med noe som vi alle har liten erfaring med. Det kan være ting vi ikke har tenkt på som kan skjære seg. Da er det viktig at vi er løsningsorienterte. Vi må finne en omvei til målet!

 Å være arbeidsom og konstruktiv er en viktig egenskap i arbeidslivet J

I Brønnøysund har vi....

I Brønnøysund har vi mange stygge bygningar. Kiwi-bygget, Thon-hotell i sentrum og det nye Havnesenteret for å nemne nokon. Thon-hotell og det nye Havnesenteret blir som to enorme kolossar som dekkjer for alt av utsikt og står der som landemerke for Brønnøysund. Grunnen til at det blir slik, er at kaksane får styre. Med kaksane meiner eg dei rike folka som pressar politikarane til å gjera som dei vil. Heldigvis bor eg ikkje i Brønnøysund, i alle fall ikkje heile tida. Eg bor i Velfjord, og helt subjektivt meiner eg at Velfjord er ein mykje finare og betre plass einn Brønnøysund. No tek eg Helg!

I Brønnøysund har vi det heilt sjukt. Meir sjukt enn eit sjukt barn som er veldig sjukt. Vi har dessverre ingen vaksine mot denne form for sjukheit, og vi blir bare nøydt til å leva med det. Neida, eg bare tullar med dykk. I Brønnøysund har vi det kjempe bra. Bortsett frå at det ikkje er så mye å gjere, ikkje så mange som bor her, dårlige butikkar, dårlige vegar, kjedeleig uteliv, lite med organiserte tilbod, og stort sett lite og dårlig med alt, men ellers er det bra. Brønnøysund er ein kjempe plass! Bortsett i frå på vinteren når det bare er slafs og trasig.

Eg har lest boka ”kunsten å være Neger” av Are Kalvø. Are Kalvø er ein kjent forfattar og programleiar i NRK-Radio.

Boka handlar, ok hvordan det er å væra fremmedkulturell i Noreg og hvordan man bør leva for å bli akseptert av nordmenn.

Hovud temaet i boka er fremmedfrykt og korleis vi blir påverka til å danne oss fordomar og korleis våre ilusjonar gjerne brester når vi kommer i kontakt med fremma kulturar, for eksempel: den ilusjonen om at mørkhuda personer er musikalske og muntre, og når denne ilusjonen brester og vi forstår at dei ikkje er slik vi forventar at dei skal væra oppstår fremmedfrykt og dette resulterer vanlegvis i at vi ber dei om å integrere seg sjølv i det Norske samfunnet og at de må leve på vår måte

Han bruker virkemidla som overdriving veldig hyppig for at vi verkelig skar forstå kva som er meningen med teksten. Min konklusjon er at Are Kalvø prøver å få oss til å innsjå kor fordomsfulle og fulle av fremmedfrykt vi er og at han trur at med å opne auga våre kanskje vi kan forandra oss til det betre.

Edvard Røde

Eg har lese boka ”Men fjernkontrollen min får du aldri” av forfattaren Are Kalvø. Det er ei satirisk bok om korleis media påverka samfunnet i 2000, det året boka var gitt ut. Kalvø er kjent for å skrive artige bøker, og detter har han gjort nokk ein gang, ”men fjernkontrollen min får du aldri” fikk meg til å bryte ut i latter fleire gangar per kapittel.

Då eg satt på toget frå Larvik til Gardemoen, fant eg ut at eg skulle lese boka vi hadde fått i lekse å lese i ferien. Eg forberedte meg på fleire timar med kjedeleg nynorsk. Eg fikk et sjokk! Boka var overraskande nokk veldig morosam. Så eg brukte heile togturen på å forstyrre alle dei andre passasjerane på toget ved å bryte ut i latter.

Boka er delt opp i 3 hovudkapitlar: Nyheiar, Det forbrukarvennlige kapitlet, og Underladning. Det er også nokre mindre kapitlar på bare eit bar siar.

I kapitlet om nyheitar har Kalvø kom fram til nokre konklusjonar, for eksempel at nyheitsjournalistar ser pjuskete ut i motvind, at nyheitsjournalistar tenner på nakenbileder av rikmannshytter, dei likar å skremme folk, dei snakkar rart, og dei er dei viktigaste i heile verda.

Det forbrukarvennlige kapitlet handlar om i kor stor grad forbrukarjournalistikken har nytteverdi for folk som ikkje veit koles ein soler seg, ikkje veit korleis ein levar, Ikkje veit tør kjøpe pornobladar, treng eit heilt grunnleggande innføring i korleis systemet med pengar som byttemiddel virkar. Are Kalvø kaller gjerne disse personene barn. Med andre ord: Forbrukarjournalistikken har størst nytteverdi for barn som ikkje tør å kjøpe pornoblad.

I kapitlet om underhaldning tar Kalvø for seg forskjellane mellom ein såpeopera og situasjonskomedien.

Boken er krydra med diverse teikningar, illustreringar, grafar, og (falske) Sider frå Vg, og manus til mulige show. Alt dette til saman gir ein veldig artig bok, som eg rådar alle til å lese.

Rett Vest

Rett vest

• Morten A. Strøksnes

Kva boka handlar om:

Boka handlar om Morten Strøknes sin ferd i gjennom USA. Han skriver ikkje bare om det man ser på tv, om all stasen og det som er så bra og får folk til å le. Han skriv om det USA verkeleg handlar om. Han skriver om det han opplever, om tilfeldige ting og personar han møter på. Det gjer lesaren eit verkeleg og realistisk bilde av landet, der man får sjå alle sidene og frå fleire perspektiv.

Tittelen:

Tittelen passer og veldig bra. «Rett vest» Han startar jo ferda si i aust, og ferdas vestover. I tillegg opplever han både gode og vonde ting, da kanskje mest vonde ting.

Personleg meining:

Eg syntes ikkje boka var spesielt spennande. Det trudde eg ikkje den skulle vere heller. Den var derimot informerande og interessant. Da eg har vert i landet og erfart ulike ting sjølv, kan eg lettare forstå kva han meiner. Eg syntes han forklarar og forteljar det han ser og erfarer veldig godt, og han gjør det enkelt for lesaren å forstå. Den gjer verkeleg eit innblikk i kva USA verkelig er.

Don Patrick Jakobsen.

Knutar av Gunnhild Øyehaug

Knutar

Boken ”Knutar” er ei novellesamling skriven av Gunnhild Øyehaug. Den har ei samling av korte noveller som fortel om seksuelle, familiære band, om kjærleik og om forknytte og ikkje så fullt forknytte menneske. Boken kommer med psykologiske innsikter og komiske punkter frå det daglige liv, noko som gjer den spennande å lese.

Novella ”Lette, lande” som er ein av di novella som er skreve i "Knutar", handlar om ein heilt vanleg mann som sitt i sin bil kor han seljer potet og gulrot. Dagane går som vanleg, lite liv og de sama kundane heile tida. Før ein dag noko svært så uvanleg skjer. Ein av seljarens faste kunde kommer på torget, men i staden for og kjøpe potet kjem han med ein stor stein bærande. Han går forbi alle boda og rett ned til kaia. Han tar sats, og hoppar.

Novella som er skreve er korte og presise, noko som gjer dei enkle å lese og at man får med sei alle punktane i teksten. Men dei er også nokså dryg, som novella ”Lette, lande”. Ei av dei andre novella som er skreve handlar om ulike sexpartnarar og korleis deira sexliv og sexpartnar forandrar seg. Sjølv om dei er dryge, klarar man ikkje å unngå å få eit glis om munnen når man leser denne novellesamlinga. Ikkje så rart at Gunnhild Øyehaug blei nominert til Brageprisen, og vann Bergensprisen i 2004.

Gunnhild Øyehaug er ei norsk forfattarinne som debuterte med diktsamlinga ”Slaven av blåbæret” i 1994. Øyehaug er også universitetslektor i litteraturskap og lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland.

Alle Mine Kjære

Novella handlar om ei fjorten år gammal jente ved namn Susie Salmon som blir valdteken og drepen på vegen heim frå skulen. Oppe frå himmelen sin ser ho ned på heimen og familien mens dei prøver å leve med tapet av ho, og samtidig får vi innsyn i korleis mordaren hennar, ein stille mann i nabolaget, lever vidare utan dårlig samvit.




Inspirasjonen Sebold hadde til å skrive novella var frå då ho i ein alder av atten år sjølv blei valdteken på veg heim frå skulen. Ho rapporterte det til politiet og fann ut at ho hadde vore heldig – noko som er tittelen på ei anna bok ho har gitt ut – for bare nokre dagar tidligare var ei jente funne valdteken og partert like i nærleiken.


Sebold prøvde gjentatte gangar å skildre si historie gjennom skriftlege verk, før ho endeleg fekk det til 15 år seinare med Alle Mine Kjære. Den originale tittelen er The Lovely Bones, og boka er ein bestseljar som blei filmatisert i 2009 av Peter Jackson.


TRAILER



Sebold held seg ikkje tidfesta i boka. I den eine augneblinken ser Susie på familien sin mens dei sørgar, og i det neste er ho med mordaren anten før eller etter at han har drepe ho. Andre ting ho hoppar fram og tilbake mellom er forskjellige minner ho har om anten vener eller familien. Vi får vite ting om mora og faren som kanskje ikkje bryr oss når det kjem til saka, men det hjelper oss å skape ein heilskap i det, og sjå ting endå klarare frå augo hennar.


Eg syns boka, samt filmen, var svært rørande, og dei som har mista nokon dei er glad i kan lett identifisere seg med historia. Grunnen til at Sebold hadde problem med å skrive var at ho ville røre ved andre sine hjarte og kva dei måtte føle om valdtekt, men og skrive på ein personleg måte. Eg syns ho fekk til begge delar, og med ei bestseljande bok som Alle Mine Kjære er eg sikker på at ho kan føle ho har spreidd bodskapen sin.

Englejakt

Ingelin Røssland: ”Englejakt” (Norhaven A/S, Viborg, 166 sider)

Englejakt blei gitt ut i 2009, og er skrive av den norske forfattaren og journalisten Ingelin Røssland. Englejakt er den tredje boka i ein serie med tre bøker om Engel Winge. Fyrste boka heiter Englefjes, og blei gitt ut i 2008. Siste boka heiter Engleslakt, og blei gitt ut i 2010.

Englejakt handlar om ei ung jente på 17 år, som heiter Engel Winge. Ho bur saman med mormora si. Mora hennar er død, og faren hennar jobbar i utlandet. Faren snakkar med henne gjennom netverket nokre få gonger, men det er lite kontakt mellom dei. Engel er journalist og jobbar som sommarvikar for lokalavisa, Tylnes. Ho er ei jente som er tøff i kjeften og er ikkje redd for å seie kva ho meiner. Ho har får i oppdrag om å ta med seg ei dame, som påstår ho er synsk, tel Marøya. Der det går rykta om at det spøkjer. Med tida når ho kjem djupare ned i saka, finn ho fort ut at det ligg meir bak enn berre rykta på Marøya…

Eg meiner Englejakt var ein spennande bok å lese. Det var ein spenningskurv med fleira toppar. Samtidig følte eg at ein rota seg bort. Det blei for mykje å tek tak i rett og slett. Eg datt litt ut av sjølve hovudhandlinga. Språket i boka er svært ungdommeleg og ganske så grov. Forfattaren skildrar Engel som ei modig jenta, som kan gi faen. Språket hennar fortel oss mykje om korleis type ho er. Ho er frekk i kjeften og brukar ein del stygge ord. Likar du bøker med røff språk og mykje spenning, vil eg råde deg å lesa denne boka!

Meir informasjon om forfattaren: http://www.txt.no/index.php?option=com_content&view=article&id=690&Itemid=537

Skammarens dotter

Forfattar: Lene Kaaberbøl

Forlag: Samlaget

Utgivningsår: 2000 (til norsk; 2003)

Skammarens dotter er den første av dei fire bøkene i skammarserien. Skammarserien består av:

Skammarens dotter (nr. 1)

Skammarteiknet (nr. 2)

Slangens gåve (nr. 3)

Skammarkrigen (nr. 4)

Skammarens dotter er ei meget spennande bok som handlar om ei lita jente med namn Dina. Ho er dotter av Skammaren. Skammaren, mor til Dina, er ei dame som kan sjå kva folk har gjort for noko gale ved å sjå dei inn i auga. Denne gåva har Dina arva frå mor si. I byrjinga lika ho ikkje denne gåva, fordi det førte til at ingen ville sjå ho i augene, ikkje venane hennar eingong, noko som gjorde ho einsam. Det er ikkje berre auga som setter skrekk i folk, men gåva Dina fekk frå mor si innebar også at ho har ei røyst som får dei fleste til å seie sanninga. Dei einaste som kunne sjå ho i auga var bror hennar, Davin, og veslesøstera, Melli.

I den første boka møter Dina, som sjølv ikkje er van med å bruke skammarauga og skammerstemma, mange utfordringar som gjer ho glad for at ho har arva denne gåva likevel. Skammaren, mor til Dina, blei innkalla til den vonde fyrsten av Dunark, han heiter Drakan. Mor til Dina hadde lova at ho ikkje skulle bli for lenge borte og at ho snart ville kome heim at, men slik blei det ikkje.

Skammarens dotter er ei fantastisk god bok som eg rådar deg på det sterkaste å lese. Eg likar ikkje særleg godt å lese bøker sjølv, men denne boka greidde eg ikkje å legge vekk da eg først hadde sat meg ned for å lese. Eg gleder meg berre til eg blir ferdig med den neste boka, Skammarteiknet.

«Den eneste bog der er lige god som Harry Potter og Ringenes Herre», skriv ein dansk lesar i BogGuide om serien, sjølv om eg synast han tar litt hardt i.

Ei fabelaktig bok, rett og slett! Må berre lesast!

Nød av Are Kalvø

Nød

«Då eg var femten, stal eg pengar frå svoltne ungar i Etiopia». Slik byrjar boka Nød, boka er ein underhaldande roman, med ulike poeng i seg. Boka omhandlar ein person som, saman med sin beste venn, blei inspirert av den store støttekonserten Live Aid i 1985. Me følgjer denne hovudpersonen etter at han er blitt vaksen. Han tenkjer tilbake på konserten som dei arrangerte på folkets hus heime i barndomsbygda, og korleis dei brukte pengane på seg sjølve i staden for å sende dei til ein organisasjon eller liknande. Seinare i livet vinner hovudpersonen i lotto, han blir millionær. Då bestemmer han seg for å betale tilbake det han har regna seg fram til at han skuldar, pluss litt ekstra. Han startar organisasjonen «millionærar for afrika» og tar med seg nokon millionærar på oppdagingsferd til Etiopia.

Boka har faktisk fått laga ei eiga nettside, http://www.lottomillionaerarforafrika.no/lotto/ som er for menneskjer som har vunne mykje pengar og vil gje noko av det til veldedige formål. Meir info om det finn du om du følgjer lenka.

Boka «Nød» er skriven av Are Kalvø. Kalvø er forfattar og humorist. Han har sjøl skreve ei kort oppsummering av boka. http://www.arekalvo.no/indeks.asp?id=420