Gruppa vår valgte å ta utgangspunkt i novellen Dypfryst av Roald Dahl til det skjønnlitterære programmet i norskfaget. Prosjektet gikk ut på at vi skulle adaptere en novelle eller et eventyr. Mange av oss kjente til Dypfryst fra før av, og vi ble fort enige om at dette ville være en passende novelle å filmatisere, både med tanke på midlene vi hadde tilgjengelig og vanskelighetsgrad når det gjaldt handling.
Roald Dahl (1916 - 1990) var en berømt novellist og barnebokforfatter, og da han i 1953 skrev novellen om den perfekte måten å bli kvitt et drapsvåpen på, endte den med å bli et av hans mest kjente verk. Dypfryst.
Etter å ha lest novellen og blitt bedre kjent med den, skrev vi rakst et manus. Alle replikkene som var i novellen fikk vi med i manuset, med unntak av en scene hvor vi måtte kutte ut hele, på grunn av tidsbruk og av praktiske årsaker. Vi valgte også ikke å være så opptatte av at replikkene skulle bli avlest helt nøyaktig, slik at det skulle bli mer naturlig. Vi lagde også et storyboard, som ble levert inn.
Vi valgte å modernisere novellen slik at den skulle passe bedre til den tiden vi lever i nå. Det innebærte at vi for eksempel byttet ut det opprinnelige strikketøyet med en datamaskin, lammesteken med en kjøttdeig for å lage taco, og at settingen ble endret til en mer moderne. I den opprinnelige novellen var det politimenn, men vi brukte i politidamer i filmen. I tillegg gjorde vi om enkelte navn, både fordi de var engelske og fordi enkelte av navnene ikke passet til det kjønnet vi hadde på de ulike karakterene.
Når det gjelder hva som er fjernet og hva som er lagt til i forhold til novellen, har vi som sagt kuttet ut en scene hvor hovedkarakter Mary Maloney skulle på butikken å snakke med butikkeieren. Vi byttet ut butikkeieren med en nabo som hun hadde truffet da hun gikk fra butikken, som isteden ble «vitnet» i politiavhørene. Dette gjorde vi fordi «butikkbesøket» ikke var en avgjørende scene i forhold til handlingen, og at vi like godt kunne få frem det som skjedde, uten å filmatisere hendelsen. Dette var også viktig for å spare tid, og for ikke å komme over tidsgrensen. Kronologien foregår likt i både novellen og filmen, og handlingen er akkurat den samme. Konflikten arter seg også helt likt som i novellen.
Vi har brukt ulike virkemidler i filmen. De fleste kameravinklene vi har filmet fra er totalbilder, halvnære bilder og nærbilder fra normalperspektiv. Kameraet er brukt slik at synsvinkelen er som en tilskuer eller et ”publikumsøye”. Fortellerposisjon som er brukt gjennom filmen er hele tiden tredjepersonsfortelling. Vi valgte å bruke fortellerstemme på den måten å få klart frem hva som skjer i begynnelsen, slik at tilskuerne ikke skal bli forvirret og ikke forstå handlingen. Fordi oppgaven var å lage en kortfilm, hadde vi begrenset med tid å bruke, og derfor var det et godt virkemiddel å bruke fortellerstemme, slik at vi også kunne redusere filmingen.
Lydspor og musikk er viktige virkemidler i film. Dette for å forsterke forventningene/følelsene til det som skal komme eller allerede har vært. All musikk brukt i filmen var innlagt i redigeringsprogrammet «Pinnacle Studio 15 HD», og derfor trengte vi ingen tillatelse for å bruke det. (Da tillatelsen følger med lisensen på programmet). Lyssettingen har vi vært relativt heldig med, da vi filmet første dag var det lyst ute, og den siste dagen var det mørkt. Dette passet jo godt med scenene vi skulle spille inn. I starten av filmen kan vi se at det kommer dagslys inn vinduene på filmen, og da er det samtidig dag i handlingen. Senere blir det mørkt, og da er det også blitt kveld ifølge handlingen.
Som en oppsummering av dette prosjektet kan vi konkludere med at vi har lært mye! Både med tanke på adapsjon, filming, redigering og samarbeid. Erfaringer har vi også tatt til oss, og vi vet nå mye som kunne vært gjort bedre. Eksempler er at vi kunne brukt et stativ da vi filmet, slik at filmingen ble mer stabil. Lyden kunne vært bedre om vi hadde hatt en løs avstandsmikrofon, og vi kunne slått av varmepumpen som sto og duret under hele filmen, noe vi ikke tenkte på før alle scenene var spilt igjennom. Men alt i alt har dette vært et morsomt og lærerikt prosjekt. Håper dere som har sett filmen, likte den!
- Synne, Marita, Kine, Sigurd, Rune, Malin, Celina og Ina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar