Adapsjon av Askeladden som kappåt med trollet

Vi har adaptert eventyret om ”Askeladden som kappåt med trollet” fra tekst til film. Vi begynte med å søke opp manuset på nettet. Så forandret vi litt på det slik at det passet bedre slik vi ville ha det; Med humor og mer moderne. Etterpå prøvde vi å finne ut en god måte å adaptere den på. Deretter tegnet vi en ”story-board” som er en bildeserie av hver enkelt scene i filmen. Dette ble etterfulgt av planlegging, filming og redigering.

Vi har modernisert filmen ved å bruke diverse virkemidler. Noen av disse er for eksempel reklameavbruddet midt i filmen, bruk av bil, moderne hus, moderne klær, økonomisk krise, musikkbruk og lignende. Samtidig er den fortsatt litt gammeldags siden historien fortsatt er slik at barna må ut å hugge ved, og at det fortsatt omhandler trollet. Miksingen av moderne og gammeldags, ga en spesiell form for humor. Resultatet ble etter vår smak veldig morsomt.

Humor har spilt en stor rolle i filmen. Vi ville lage et produkt som får folk til å le, samtidig som man får med seg historien. Humor er ofte et viktig virkemiddel for å gjøre noe mer interessant. Filmen er lagd for å appellere til folk på vår egen alder, samt eldre med mer eller mindre ungdommelig humor. Mye av humoren er ganske ”random”, som for eksempel når Påla plutselig tar på seg katteører og hører på kattemusikk midt i skogen, eller helt i begynnelsen når familien i eventyret ba til Allah. Det at tigerbamsen var med på flere av scenene, var også en del av denne humoren. Vi har også laget to reklamer: Betakaroten – der vi reklamerer for tabletter som skal gjøre deg brun, og storebrand – en reklame om livsforsikring. Disse reklamene har overhodet ingenting å gjøre med selve eventyret og filmen, noe som gjør at det hele blir mer overraskende og humoristisk. Også det at de forskjellige rollene hadde forskjellige dialekter, selv om de var i samme familie, spilte også en liten rolle for humoren.

Nå i vår tid er mye av humoren vi har basert på sex. For eksempel ser vi på underholdningsprogrammer i form av realityshow som Big Brother og Paradise Hotel. Fra disse seriene har vi hentet ideer til for eksempel reklameavbruddet. Reklamen om betakaroten er basert på sex: Den handler om jenter (og muligens tvilsomme gutter) som skal gjøre seg pene og vise seg fram. Måten trollet spiser grøten på, gjør prikken over i’en i filmen. Det spiser grøten på en erotisk og sensuell måte, mens det gnir grøten ut i ansiktet og det ser forførende og lekende inn i kameraet.

Når det gjelder samarbeid, har vi fordelt alle de ulike arbeidsoppgavene så likt som fysisk mulig mellom oss. Alle har forstått og utført sin del av arbeidet. Som for eksempel samarbeidet alle mann om å skrive om manuset, å planlegge, alle ble enige om hvilke roller vi skulle ha, og hvilke kulisser som skulle brukes, med mer. Vi har helt fra starten vært positiv til prosjektet, og vi har hatt stor samarbeidsvilje og arbeidsinnsats. Vi var sammen om å redigere filmen og skrive blogginnlegget for å gi et best mulig resultat som alle ble fornøyde med.

Tross for alt det bra og humoristiske, ble selvfølgelig ikke alt perfekt. Siden mesteparten av filmingen foregikk ute, var filmingen veldig avhengig av været. Nå på høsten regner det nesten hver dag, og siden kameraer vanligvis ikke er så glade i vann, og at regn generelt er upraktisk, kunne vi nesten ikke planlegge når vi skulle filme. Derfor måtte vi ta mye på sparket: Var det en dag med opphold og der alle hadde tid til å bli med å filme, var det bare å skaffe seg utstyret vi trengte og sette i gang. Dette stresset med været, og at dagslyset ikke varte så lenge, gjorde at vi omtrent måtte skynde oss for å få det ferdig. Hadde vi hatt bedre tid og kunne bestemt været, kunne vi gjort scenene flere ganger, for så å velge ut den beste. Hvis vi hadde hatt bedre tid kunne vi unngått forstyrrelser: Som for eksempel kunne vi tatt filmingen i grotta om igjen, siden alle barnehageungene i barnehagen ved siden av var ute å lekte, og dette hørtes ganske godt enkelte deler av filmen.

For å oppsummere kan vi si at vi har hatt det veldig morsomt gjennom hele prosjektet, vi har samarbeidet godt og lært om adapsjon. Slike arbeidsmetoder skulle det absolutt vært mer av i skolen!

Preikast!
xoxo - Eva, Anders, Vårin, Nina, Hege, Kine og Don

Faderen – en adaptasjon

Gruppen vår består av seks ivrige ungdommer som nå går siste året på BVS. Vi har nå i noen uker jobbet med et prosjekt i norsken – også kalt skjønnlitterært program. Da det kommer til oppgaven vi fikk, gikk den ut på at vi skulle lage en kortfilm av en skjønnlitterær tekst, altså en adaptasjon. Med hensyn til dette valgte vi å ta for oss Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson.

Faderen er en novelle som er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Da det kommer til Bjørnstjerne Bjørnson ble han født i 1832, og fikk sin debut som forfatter i 1857, da med fortellingene om Thord og Synøve Solbakken. Hans forfatterepoke kan en dele i to, den første der han skrev om bondesamfunnet og historisk drama – med motiv fra norsk historie og bygdemiljø. Den andre, påvirket av det Georg Brands hadde sagt til forfattere når det gjaldt tema. Han hadde nemlig oppfordret de til å skrive om problemer, slik at de kom under debatt. Dette gjorde Bjørnstjerne Bjørnson, og det er kanskje først og fremst tekster fra den andre epoken som er husket. Et eksempel er dramaet En handske. Han fikk også nobelsprisen i litteratur i 1903. Bjørnstjerne Bjørnson døde i 1910.

Når det gjelder gjennomførelsen av adaptasjonen møtte vi på noen problemer underveis, som tidsmangel, hvor man skulle filme, skulle man droppe ting eller ikke, hva var viktig å få frem. Etter mye fram og tilbake ble gruppen enig om hvordan det skulle gjøres. Dette har gjort at vi, som en enhet, har funket ganske bra. Mye kunne vært bedre, men så er det lettere å se tilbake å plukke på ting, en å plukke de opp der og da.

Da det gjelder valg av «location» var det mye om og men i starten, men valget falt tilslutt på Nøstvik kirke og flytebryggen på Horn. Disse to kan en se på som to motsetninger da det gjelder tidsperspektiv – Nøstvik kirke som Nord-Norges eldste trekirke og flytebryggen på Horn, der det går både ferjer og motoriserte fritidsbåter. Vi har altså greid å få til en god miks av gammelt og nytt. Noen vil nok si at de ble en for stor miks og dette er kanskje noe vi kunne ha gjort bedre.

Når en ser på scenene hver for seg, kan en se at konfirmasjonsscena bærer et preg av gammel tid da en tenker på «location». Men at oppførselen til enkelte av barna som skulle konfirmeres, ikke ville funnet sted noen tiår tilbake i tid. Det samme gjelder båtscena, der «location» er ganske «nymotens», mens båten bærer preg av noe gammelt. Denne miksen fungerer til tider utmerket.

I planleggingsfasen var det mye snakk innad i gruppa om vi skulle mikse og trikse om på rollene i forelegget, noe vi valgte å forkaste. Vi brukte forelegget som manus og scenehenviser nesten hele tiden, med unntak fra båtscena. Der lagde vi vår egen vri. Vi gjorde det slik at vi byttet ut scena der Finn Øverås datt ut av båten med at han datt utenfor ei kai. Dette sparte oss mye tid. I denne scena har vi også gjort om ganske mye på replikkene. Det at vi endra litt på replikkene gjorde scena litt mer troverdig, og kanskje er det språket vi skulle ha jobbet enda mere med for å modernisere vår versjon av Faderen. 

Som gruppe kan vi konkludere med at dette har vært en lærerik og artig periode, tross tider med mye stress og usikkerheter angående enkelte filmklipps eksistens. Med denne usikkerheten har vi nemlig lært at det ikke er så dumt å holde seg til kun et kamera. Tross dette har vi stått på hele veien, og til syvende og sist er vi godt fornøyde med det vi har fått til. Kanskje ikke Hollywood-standard, men ikke langt ifra! Så håper vi du synes kortfilmen vår var bra (kanskje til og med en inspirasjonskilde til hva du kan begi deg ut på da du kommer til ditt skjønnlitterære program).

Tilslutt vil vi takke for lån av Nøstvik kirke og den gode hjelpen vi fikk av Erling da vi filmet på kaia (en ekstra hilsen fra Ole Martin som nesten "døde").

Takk for at du leste, og forhåpentligvis både så og likte filmen vår.

Vi tar gjerne mot både positive kommentarer og konstruktiv kritikk!

Vi bloggest!

Her er noen bilder fra kortfilmen:

Tord Øverås savner sønnen 

Tord Øverås på vei til presten

Første møte, ordning av dåp står på menyen

Konfirmasjon

Ordning til bryllupp

På vei til båten

Siste møtet mellom presten og Tord Øverås

SKJØNNLITTERÆRT PROGRAM I 3A HØSTEN 2011

·        Vi ble enige om at tema for det skjønnlitterære programmet skal være adapsjon av skjønnlitteratur i form av filmatisering av korte skjønnlitterære tekster

·        Vi skal ha en framføring (et program) den 16.november der gruppene presenterer og viser kortfilmene sine

·        Vi skal presentere og publisere kortfilmene på klassens blogg Kulturzone3a

Mer om krav til arbeidet – hva som skal vurderes:

1.      Samarbeid: Det forutsettes at alle på gruppa får oppgaver og at alle gjør disse på en seriøs måte. Dessuten bør arbeidsoppgavene være fordelt slik at alle bidrar sirka like mye.

2.      Bruk av filmmediet: Det forutsettes at filmen er planlagt, dere bør lage et enkelt bildemanus (storyboard) som leveres inn til meg. Dere bør kunne redegjøre for hvilke virkemidler dere har brukt (se vedlegg om dette)

3.      Adapsjon: Det forutsettes at dere leser teksten/novellen grundig og kommer fram til hvordan den kan adapteres på en god måte. Dette må dere gjøre dere noen skriftlige notater om til dere skal presentere filmen.

4.      Muntlig presentasjonen og blogginnlegg: Dere skal både presentere filmen muntlig (den 16.november) og lage et blogginnlegg der dere presenter den.

Disse punktene til sammen skal danne grunnlaget for karakteren jeg setter. Det må bli en gruppekarakter hvis ikke jeg får beskjed fra gruppa om at noen melder seg ut eller bidrar svært lite.

Tidsplan:

Tirsdag 22.11 og torsdag 24.11 settes av til framføringer.

Blogginnlegg: ca 750 ord legges inn før framføring.

NB! Nå arbeider vi med noe som vi alle har liten erfaring med. Det kan være ting vi ikke har tenkt på som kan skjære seg. Da er det viktig at vi er løsningsorienterte. Vi må finne en omvei til målet!

 Å være arbeidsom og konstruktiv er en viktig egenskap i arbeidslivet J