Kino

Kino

Ei bok av Marit Kaldhol. Boka begynner med ei jente med namne Rita på 13 år som klipper av det lange håret til far hennar mens han ligg og søv på sofaen. Etter dette skriver hun ein lapp der det står «Overnatter hos Vidar R». Men det hun verkeleg gjer er å springa til kinosalen. Siste film hadde nettopp blitt vist, og mens alle folka var på tur ut, gjekk ho inn i den store mengda med folk. Ein vakt stoppa ho, men ho spurte snilt om ho kunne få hente hanskane sine som hun påsto ho hadde gløymt. Ho hadde ikkje det, hun hadde ikkje ein gang sett filmen. Vaktaren smilte bare og sa det var greit. Når alle dei andre menneskjene hadde komme seg ut, fekk ho nokk tid til å gjømme seg før vakta kom tilbake. Ho låg bak eit forheng lenge. Sat der og venta til alt ble heilt stille. Då lista ho seg fram og la seg for å sove i kinosalen.

Akkurat før ho sovna begynte ho å høyre lydar. Det begynte ein film! Filmen viste far hennar som sto heilt aleine på ei kai og ropa etter Rita. Ho viste ikkje kva ho skul tro, var ho i ein film? Kva var det eigentleg som skjedde nå? Etter ei stund kom Vidar R opp på lerretet. Rita var nå tett inntil han og kunne ta og føle på verkelegheita. Var ho i ein film?

«Kino» er ei bok som gjorde at eg var nøtt til å tenkje mens eg las. Den tar for seg korleis det er å vere i trassalderen og korleis situasjonar taklast. Etter allereie første side var eg bare nøtt til å lese meir.